Lise og jeg sitter på kafè og drikker portvin. Det er vår greie, de fleste synes det er for gamle damer. Vi orker alltid tre før vi blir kvalme og Lise setter seg på trikken, jeg på bussen, hjem, med en søt smak i munnen. Det drypper fra istapper, de få som er igjen, de andre har dryppet seg ferdig, gått over i en annen form. Vinduet er fuktig, verden utenfor tåkete. Tror du at hvis vi byttet øyne ville vi se verden som den andre ser den, spør jeg Lise. Lise ler, Lise ler mye og ofte og hun banner omtrent like mye som hun ler. Er det en film du har sett? Ja,ja, noe greier om hornhinnetransplantasjon, ganske bra, men det er ikke poenget, ville vi sett ting annerledes, hva er det som gjør at man ser verden forskjellig, ting forskjellig? Vettafaen, noe med arv og miljø, er det ikke det? Men hva er det du egentlig prøver å si? Jeg ser på istappene. I blant blir man bare så overrasket, man synes man har prøvd å få til noe bra, gjort noe bra, og så synes ikke andre det, de ser det helt annerledes enn du ser det, og så blir man skuffet og litt lei seg, har du ikke opplevd det? Helvete beibi, alle mennesker er egoister og beskylder alle andre for å være det, det vet du da. Lise ler igjen. Jeg synes ikke du er egoistisk, Lise. Visst pokker er jeg! Tror du ikke alle mennesker gjør sitt aller beste ut fra de forutsetninger de har? Nei, hva faens slags naiv holdning er det? Jeg mener ikke at der er sånn, men hadde det ikke vært bedre om man hadde det som grunnholdning, at man da ville blitt snillere og mer vennlig innstilt til mennesker? Nei, da blir man bare skuffa. Kanskje, jeg vet ikke jeg, Lise, la oss bestille en til. Jepp, men du vet, problemet ditt er at du vil at verden skal være vakker og at alle skal være greie, men det er faen ikke sånn, verden er ikke sånn, folk er ikke sånn. Du Lise? Ja? Hvordan kan du le hele tiden når du har et så negativt syn på mennesker og alt? Ikke negativ, realistisk. Ok, men du skulle få meg i vater, gi meg perspektiv, ikke dytte meg lenger inn i min egen mørke avgrunn. Lise ler. Vet du hva, pus, snart er det vår. Ja snart er det vår, det er i alle fall sikkert.
Nå kan jeg dra hjem med en søt smak i munnen.