Noen dager er bare sånn. Alt blir feil. Det er grått. Noen ord her noen stikk der. Det trykkes på knapper og i hodet dunker det ”jeg er et dårlig menneske, dårlig mor, dårlig kjæreste, dårlig, jeg strekker ikke til”. Mellom barken og veden er det ikke godt, det er ikke luft nok. Har man ikke noe hyggelig å si, ikke si det, eller si det hyggelig. Jeg er ikke en fiende. Pick your battles, baby, sier du når jeg ringer gråtkvalt. Et lite smil, du vet alltid hva du skal si. Og i skogen kan jeg puste ut. Jeg vil sitte på et tog til Paris. Engelen er for lengst borte og jeg vil tilbake der vi var. Jeg ser at du smiler nå, du forstod det med en gang, ikke sant? Jeg strever for å bli et bedre menneske, men jeg er uansett den jeg er, my name is not Susan. For noen dager siden tenkte jeg at jeg vil være bare god og snill, mot alle, man vet aldri. Man vet aldri noe. Livet gir og tar. Ingenting er tilfeldig. Tror du det? Jeg har hatt for mange kamper, jeg vil det ikke mer. Pick your battles, baby! Man trenger ikke ta dem alle.


Nå hører jeg på: Gabriellas sång