Jeg klikker meg gjennom rom etter rom, uten egentlig å se så nøye på det praktiske, det blir som en drøm, og jeg oppslukes i det. Noen drømmer kan bli virkelighet, jeg tror det, jeg føler meg sikker på det, bare i øyeblikk hvor jeg føler meg liten og alene kan jeg bli redd for at dette kun forblir en drøm. Men jeg klikker meg videre, gjør alle rom til vårt rom, ser deg der, ser oss der, ser meg selv naken foran den vasken og du som bøyer deg ned og kysser meg i nakken, legger armene rundt meg, legger hendene dine på brystene mine. Ser meg selv foran komfyren lage kaffe, kjenne lukten, snu meg mot deg og smile av noe du sier mens du heller juice i et glass. Selv lyset fra vinduet er vårt og lysstripen som treffer skulderen min akkurat der du kysser den. Jeg ser skoene dine i gangen og tenker at akkurat der hadde det passet fint med en skohylle, eller kanskje et skap. Jeg ser avtrykkene våre på det hvite lakenet på sengen midt i rommet, vårt rom.
Det beste jeg vet er å våkne med deg.