Kjære K,
jeg tenker på deg. Jeg innrømmer at jeg ikke har tenkt så mye på deg den siste tiden. Ikke så ofte som før. Kanskje fordi det har gått så lang tid, eller fordi virkeligheten er virkeligere, eller fordi jeg er blitt lykkelig igjen. Eller fordi jeg ikke tør, lengselen blir for tung, tror du det?
Du sa at det var best at du reiste, og at kanskje det var best at du kom tilbake også. Er det best at du kommer tilbake? Det er så lenge siden jeg kjente mykheten din, mykheten og lukten som omsluttet meg. Lenge siden vi presset håndflatene og de nakne kroppene våre mot hverandre og kjente pulsen slå i takt, siden vi delte noe større enn oss selv. Vi levde på grensene, galskap og kjærlighet så tett opp til sjalusi. Har han sagt om han savner deg? Jeg har ikke turt å spørre.
Jeg ser deg når jeg lukker øynene, munnen din som smiler, brystene dine som duver lett når du kommer naken fra dusjen, jeg kan kjenne smaken av deg. Jeg ser deg bli vugget til ekstase, den jeg kjenner så godt at jeg kunne føle den samtidig som deg. Husker du hvordan hendene våre møttes så mykt over det harde? At vi underkastet oss kjærligheten og viljen? Husker du at vi satt nakne i det våte gresset og spiste rips før solen hadde stått opp? Jeg vet at du husker alt, det er ikke spørsmål på ordentlig, jeg vet at du husker. Jeg tror at jeg prøver å mane deg tilbake. Er det best at du kommer tilbake, K?

Klyp meg i armen

I morgen skal jeg våkne et annet sted. Jeg skal smile til deg og så skal jeg tusle ut på badet og se i speilet om det er meg. Kanskje jeg går fire ganger opp og ned i gangen bare fordi den er ny og litt lang og min. Vår. Kanskje jeg spør om du har lyst på kaffe og du svarer nok ja for det pleier du men bare når jeg spør om morgenen. Jeg skal se ut av vinduet et nytt sted og klage litt på snøen og vinteren, jeg må liksom klage litt på vinteren selv om jeg vet at det ikke hjelper og uansett er klagen ganske halvhjerta. Ikke som regel bare akkurat nå fordi jeg er så glad og egentlig er det ikke så farlig med snøen og alle bussene som er fulle og forsinket. Du kommer til å si at ”men det blir jo lyst og fint da” og jeg svarer at hva pokker har det med saken å gjøre. Kanskje vi sier nesten det samme dagen etter det eller kanskje vi sier noe helt annet. Jeg skal våkne og smile til deg og så skal jeg tusle ut på badet og se i speilet om det er meg. Når våren kommer skal vi drikke øl på balkongen og plante tomater. Kanskje invitere noen når det er varme sommerkvelder og drikke rødvin og se at solen går ned og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. I morgen og dagen etter og etter det. I kveld skal jeg sovne et annet sted. Jeg skal smile til deg og legge meg inntil deg og kjenne at jeg er akkurat der jeg vil være.