I tillegg til at jeg selv har flyttet ganske hyppig de siste årene, har jeg også venner som flytter. Noen flyttinger blir mer minneverdig enn andre, og i ettertid noe man faktisk kan smile av. En gang flyttet jeg til fots, utstyrt med tralle og to venninner. Det gikk over all forventing, til tross for pøsregn. Jeg er fortsatt ganske stolt over denne flyttebragden, snakk om å klare selv.

Denne gangen skal jeg hjelpe en venninne å flytte. Jepp, klart det, jeg kommer bort mandag etter jobb. Mandag etter jobb møter jeg fortvilt Venninne, sjåfør med stor bil og tilhenger er blitt syk og må på legevakten, han kan åpenbart verken komme med bil eller bære. Vi får vaske litt mens vi tenker. Venninne ringer rundt. Hun kan få hjelp av noen med bil og førerkort på tirsdag. Jepp, da kommer jeg tirsdag etter jobb. Tusen takk, sorry altså.

Dag 2, tirsdag kommer sterke menn med tilhenger og sier at de ikke har tid og plass til hele flyttelasset, men de skal ta det de klarer. Vi bærer og bærer, svetten siler og armene verker. Bygården Venninne flytter fra har et svært slitent klientell, noe som er grunnen til at hun flytter. Jeg skjønte hva hun mente da jeg ble stoppet i gangen og spurt om det er jeg som er hjemmesykepleieren. Og da en svært ruset dame trodde at her var det bare å forsyne seg, måtte vi bytte på å bære og holde vakt. Vi ser litt motløs på det som gjenstår: en bokhylle, et bord, en komfyr, et kjøleskap, en vaskemaskin, vaskeutstyr og en svart sekk. Venninne ringer rundt. Onsdag kan hun få hjelp av en med bil og førerkort. Lettelse. Nøkkel må leveres torsdag.

Dag 3: Onsdag. Venninne har bursdag. Dette skal gå radig, hvitevarene skal i boden til en venninne, og bord og bokhylle skal til ny leilighet. Etterpå bursdagsøl med venner. Jippi. Vi venter. Han med bil og førerkort er forsinket i et møte, men snart på vei. Vi venter. Ny beskjed, det er mye traffikk, mer forsinkelse. Venner får sms om at burdagøl er avlyst grunnet flytting. Motløs venting. Ny beskjed, bremseklossene på bilen er røket, han med bil og førerkort kan ikke kjøre videre. Leppa til Venninne skjelver faretruende, hun er på randen. Og jeg skal innrømme at jeg er ganske fortvilt og sliten selv. Vi ser oppgitt på hverandre. Vi må tenke, og tar en tur til Rema 1000, vi skal da i det minste ha en bursdagsøl i kaoset. Tilbake i leilighet, skål og gratulerer med dagen. Venninnes blikk er mørkt og desperat nå. Besluttsomhet. Vi gir bort rubbel og bit, nå orker jeg ikke mer!

Vi går på tokt. Noen flytter i blokka på andre siden, kanskje de trenger noe? Sliten hoderisting. Kanskje det ikke er riktig tidspunkt å spørre på, de er vel ganske lei av ting selv. Vi får gå løs på naboene. De to første er ikke hjemme. Bak dør nummer tre, bor det en afrikansk familie som blir veldig glad for å få en bokhylle. Vi prøver videre. Bak neste dør bor damen som hadde lyst på ting på tirsdag, hun har besøk av en annen dame som også er svært ruset, men som gjerne vil ha en komfyr. Vi bærer, sliten men ved godt mot. Vi blir av den samme damen tipset om at hun vet en i etasjen over som trenger et kjøleskap. Vi banker på, lyd innefra, men ingen åpner. Vi banker igjen, stille. Javel.
- Hallo!? Trenger du et kjøleskap?
- Hvem er det?
- Naboen din.
- Hvilken nabo?
- Jeg bor i 4.
- Hvilken leilighet?
- 407
- Gå foran kikkehullet så jeg kan se deg. Nei, lenger bak.
Hvem er du egentlig? (Her vurderte jeg et øyeblikk å si hjemmesykepleieren, men tenkte at det kanskje kunne bli helt feil.)
- En nabo som skal flytte. Venninnen din i 4. sa at du trenger kjøleskap.
- Ja…
- Vil du ha det?
- Hva slags kjøleskap er det?
- Eh.. et vanlig kjøleskap… eh, med sånn fryseenhet inni.
- Er det fint?
- Ja.
- Da vil jeg ha det. Sett det utenfor døra.

Venninne og jeg bærer kjøleskap. Nå gjenstår bord og vaskemaskin. Vi prøver afrikansk familie igjen, og de vil gjerne ha et bord. Inne på badet ser vi på hverandre. Vaskemaskiner er jævlig tunge, klarer vi det? Jeg vet ikke, herregud så sliten jeg er. Venninnes leppe skjelver igjen. Hun får en telefon. Jeg er så sliten at jeg er på gråten. Nærmest i raseri legger jeg alle krefter til og klarer å få skjøvet vaskemaskinen ut på gangen. Venninne stirrer på meg med store øyne, faen så sterk du er. Vi dytter som besatt og får plassert den i gangen, vær så god, ta den den som vil. Alle hvitevarene er borte, men jeg skal ikke flytte på lenge, så den tid den sorg. Vi vasker gulv i taushet, venninne låser, og familien som har fått hylle og bord, får også vaskebøtte, langkost og grønnsåpe. Dumt med bursdagen din, vi får feire en annen dag. Ja, vi får gjøre det. Hade.

IKKE SPØR MEG OM HJELP TIL FLYTTING PÅ MINST 14 DAGER!!