Du sa at du kom ned trappen. Jeg var sikker på at du kom opp. Jeg får ta ditt ord for det, det var tross alt du som gikk i trappen. Bevis er dessuten ikke å oppdrive, restauranten er lagt ned.
Det er ikke viktig.
Du kysset meg da, etter trappen. Plutselig. Overraskende. Riktig.
Vi er i blant uenige om trappen går opp eller ned. I blant føles det viktig, og i blant er det kanskje det. Men fortsatt slår hjertet mitt fort, pumper varme til magen min, ut i kroppen, og jeg er ganske sikker på at jeg letter litt fra gulvet. Når du kysser meg.
Det er viktig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar